Da terminlista kom i desember var det sikkert flere enn meg som tenkte «æsj» da vi så at det ble Bergenstur 16. mai. En kamp som for mange ville bli vanskelig å reise til med 17. mai dagen etter. Men kamp ble det etter litt tankevirksomhet rundt transportmåte, og det endte på å kjøre bil.
En tekst om alt annet enn fotballkampen.
15. mai
Jeg dro dagen før kamp i et strålende vær. Den gikk oppover Numedalen og over Hardangervidda, hvor det fortsatt var mye snø. Hardangerjøkulen lå som et enormt, hvitt laken vest for veien. Lite er vakrere enn sommervær og snødekte fjell. Det ble et par stopp for å klistre noen klistremerker på noen stolper oppå fjellet, og for å fylle flaska med iskladt elvevann.
Veien gikk fint nedover i hårnålssvinger og tuneller, men det er vanskelig å ikke tenke på den forferdelige dødsulykka i 1988 i Måbøtunellen hvor den svenske skolebussen mista bremsene og 12 elever og fire voksne døde.
Vel nede fra Hardangervidda ender man innerst i Hardangerfjorden i Eidfjord. Norge på sitt peneste, ikke rart det renner over av turister som sinker farta for å ta bilder. Jeg havna på vei hjem bak en bobil fra Tsjekkia av denne grunn.
Fra Eidfjord kjører man langs fjorden til det kommer tuneller med rundkjøringer og over Hardangerbrua, som da den ble åpna i 2013 var verdens tiende lengste hengebru. Jeg kjørte selvfølgelig mot Bergen, men siden jeg nekter å kjøre E16 mellom Voss og Trengereid av egen sikkerhet, så ble det gjennom Granvin og langs Hardangerfjorden vestside ned til Norheimsund. At myndighetene ikke har gjort noe med E16 gjennom åra er helt håpløst, en forferdelig ekkel vei med stor rasfare og smale og mørke tuneller. Og dette er hovedveien mellom Oslo og Bergen.
Vel, vel. Stopp på Norheimsund for å spise litt fra varmdisken på Spar, før det bar videre over fjellet igjen for å komme ned på andre sida og hovedveien til Bergen. Framme i Bergen rundt klokka 22 uten å ha bestilt overnatting, så fikk gjort det. Å kjøre på Bergens hovedveier er et mareritt, selv med GPS. Det som skulle være en tur på åtte minutter endte med nærmere 20 og en ufrivillig tur/retur gjennom begge løpa i Fløyfjellstunellen som begge er drøyt 3 km lange... Hei hvor det gikk.
Kom fram, fikk slappa av og lagt meg etter hvert.
16. mai
Så var det kampdag. Nok en dag med nydelig vær. Gikk en tur fra hotellet, som lå ca 25 minutters gåing fra sentrum, og inn til byen. Surra litt rundt der, fikk spist, satt i en park og prøvde å få tida til å gå.
Cirka to og en halv time før kamp ringer Jørn (materialforvalter) som har vært på kampmøte og lurer på om jeg kan være kontaktperson for innsatsleder i politiet, fordi det er Brann-supportere som hadde kjøpt billetter på bortefeltet. Joda, her får man ta ansvar, så jeg gikk til hotellet og kjørte til stadion. Gikk til bortefeltet og møtte politiet og noen vakter som forklarte hva deres prioritet var angående sikkerhet.
Siden dette var bortefeltet var de vi som hadde prioritet. Hjemmesupportere skulle fikk ikke lov til å ha på Brann-effekter så langt det lot seg gjøre og jeg så flere ved innslipp som måtte legge igjen effekter.
Inne på stadion før kampen ble jeg fortalt at det var solgt over 500 billetter og at SF skulle få sitteplassene. Men der de trodde det skulle komme ca. 130 som holdt med SF og resten som holdt med Brann, så viste det seg at det ble ganske annerledes.
Etter hvert starter innslippet og vaktene og politiet står ved utgangen til feltet og dirigerer hvor de to lags supportere skal stå. Fra Brann var det stort sett ungdommer som fikk, for å si det forsiktig, tydelig beskjed fra politiet om hva som ville skje hvis det ble noe tull fra dem, såpass tydelig at politimannen fikk applaus av ungdommene etterpå. Haha.
Vi hadde som sagt sitteplassene og fikk ikke lov til å stå på ståfeltet, men så skjer det som jeg tror tok alle på senga, og da mener jeg alle, for jo nærmere kampstart det går jo flere SF-supportere kommer. Det anslaget fra vaktholdet viste seg å bli omvendt; kanskje 400 (føltes sånn, kan hende det var litt færre eller kanskje enda flere) som holdt med SF og litt over 100 som holdt med Brann, så da var det som at alle sluser åpna seg og det var bare å stelle seg på ståfelta og fylle på. Det rant inn som jeg aldri før har sett! Hvor i alle dager kom alle fra? (Maaange studenter med venner). Veldig moro.
Jeg trodde det var optimistisk å tro at det ville komme 100.
Kampen starter og stemninga er okay. Det er ikke så lett å få til synging med ei så sammensatt gruppe, men det ble noen rop og enkle greier. Men humøret der var bra. Det ble litt dødt da Brann leda 2-0, men sånn kan det bli. Vi fikk sett et mål på sida vår og det var jo gøy det.
Etter kampen fikk spillerne uansett støtte og Fredrik Berglie kom bort for å slå av en prat og det ble en handshake før han gikk i garderoben.
I og med at det ble litt blanda bortefelt valgte jeg å ikke ha på meg noen SF-effekter. Egentlig ganske glad for det etter kampen og den gåturen som ble blant horder av Brann-supportere, for da hadde det ikke vært fred å få. Haha.
Kjørte til hotellet, gikk bort på Peppes for å kjøpe pizza og så se Fotballkveld på mobilen på rommet. Egentlig en ganske bra dag tross tapet, som forsåvidt ikke kom som et sjokk.
Ellers var det buekorpsmarsj i pausa i kampen. De hater tromme på tribuna i Bergen, men ellers er det lite å si på bruken av slaginstrumeneter der borte.
17. mai!
Det kom et lite 17. maitog forbi hotellet, så jeg så på det gjennom vinduet. Ellers var det egentlig bare å pakke sakene og gå ut i bilen. Kjøpte et rundstykke og dura i vei oppover på E16 forbi Åsane for så å kjøre samme vei hjem som jeg kjørte til. Ganske kjedelig tur, men fikk slått i hjel tida med podcaster. I Granvin ble det et lite stopp da 17. maitoget skulle passere, med hest og kjerre i front.
Kom hjem til Andebu klokka 18.08 etter kanskje nesten åtte timer på veien, og 6 timer og 53 minutter effektiv kjøretid og 47 mil.
Fin tur, fint vær. Om fem dager er det over Haukeli til Haugesund, nye mil på tur for SF. Men nå er det med full bil. Håper flere blir med på den turen.
Kjetil.
